arrow_forwardKontakt

Annonsering i ChatGPT: Nå blir annonsene en del av samtalen

Illustrasjon som viser annonseplattform og annonse i ChatGPT.
Bilde av digital markedsfører John Reiso i AG – AlfGundersen

John Reiso

ChatGPT har som den første av de store, åpne AI-tjenestene åpnet for annonsering. Vurderer du å teste det ut?

Nå kan du sette opp annonsering i ChatGPT også i Norge, men plattformen oppfører seg lite som det vi er vant til fra Google, Meta og andre sosiale medier. Bruker du den «gamle» oppskriften i ChatGPT, ender du fort opp med annonser som virker malplasserte, eller som aldri blir vist.

Slik ser ChatGPT-annonsene ut

Selve annonsen dukker opp i chatten som et lite kort, gjerne kalt chat card, under svaret fra ChatGPT. Det vises maks ett kort per samtale. Google kan stable annonser over hverandre, og en feed gir deg mange forsøk nedover skjermen. Her er det én plass, som enten er din eller en konkurrents.

Kortet har avsendernavn, en kort tittel, en kort tekst, ett bilde og en lenke. Og de er alltid merket som annonse.

Det er begrenset med plass til tekst i annonsene. Tekstfeltene er så stramme at du i praksis har plass til én påstand og én støttetekst.

Eksempel på ChatGPT-annonse for Alf Gudnersen

Slik kan en annonse se ut i ChatGPT.

OpenAI kaller et av prinsippene sine «answer independence»: annonser skal ikke påvirke hva ChatGPT svarer. Det betyr også at du ikke kan kjøpe deg inn i svaret. Å bli trukket frem i selve svaret, handler om organisk synlighet. Da snakker vi om søkemotoroptimalisering for AI (ofte forkortet AEO eller GEO).

Et veldig viktig poeng er at annonsene ikke vises til alle. Det er kun voksne, innloggede brukere på gratis- eller Go-versjonen som får se annonser. Plus-, Pro-, Business-, Enterprise- og Education-planene er annonsefrie.

Forskjellen fra søk og sosiale medier

En søkeannonse på Google utløses av et konkret søk en person gjør. Brukeren har skrevet inn et behov, annonsøren har kjøpt visningsplass på de ordene, og annonsen prøver å være svaret på det behovet.

I sosiale medier er utgangspunktet motsatt. Ingen har spurt om noe. Her målrettes annonsene etter interesse, demografi og adferd, ikke et konkret søk.

I ChatGPT er brukeren midt i en samtale og har akkurat fått svaret på et spørsmål. Det er den situasjonen annonsen kommer inn i, og den skal verken gjenta svaret eller slåss med det. Det som fungerer best, er å tilby et naturlig neste steg: Et produkt eller en tjeneste som passer det brukeren nettopp beskrev, formulert omtrent som du kunne sagt det videre i samtalen. Du skriver til noen som nettopp har fått et godt og nøytralt svar og stoler på det, så overdrevne påstander skurrer. Til gjengjeld treffer du folk midt i det de holder på med, og det er en posisjon hverken søk eller sosiale medier gir deg.

Slik fungerer målrettingen

Til forskjell fra Googles søkeannonsering, kan du ikke by på konkrete søkeord. Du må i stedet beskrive i fritekst hvilke temaer og behov produktet er relevant for.  OpenAI kaller det context hints. For eksempel «bedrifter som sliter med å treffe relevante målgrupper med produktene sine», ikke «markedsføring bedrift». Det er brede signaler snarere enn presise treff, og systemet bestemmer selv hvilke samtaler som passer.

Som annonsør får du ikke se samtalene annonsene dine dukker opp i. Det du får er aggregerte tall for hvor mange annonsene er vist (impressions), hvor mange som klikker på dem (clicks), hvor stor andel av de viste annonsene som klikkes på (CTR), hvor mye penger du har brukt (spend), hvor mye salgsinntekter annonsene har generert (order created ROAS), blant annet.

Begrenset hva du kan annonsere for

Reglene for hva du kan annonsere for er strengere utenfor USA, og det merkes her i Norge. Politisk annonsering er ikke tillatt. Finansielle tjenester og helsetjenester vurderes enkeltvis, og bare for godkjente amerikanske annonsører, som i praksis stenger ute bank, forsikring og store deler av helsesektoren her hjemme. Annonser plasseres heller ikke ved sensitive samtaler, for eksempel når noen snakker om egen helse. Foreløpig er blant annet forbruksvarer, lokale tjenester, reise, underholdning, digitale produkter og utdanning tillatt.

Fersk plattform som kan endre seg

Annonseringsplattformen i ChatGPT er ung, men det går veldig fort i svingene. Allerede et halvt år etter at den ble lansert i USA, og noen uker etter at den kom til Europa og Norge, er annonseinntektene i milliardklassen.

Så langt vil vi anbefale å se på ChatGPT-annonsering som et tillegg i mediemiksen sammen med Google Søk, Meta og andre sosiale medier.

Sett av et testbudsjett (minmumsbudsjettet per nå er 160,- kroner dagen), skaff deg erfaring med context hints og med tonefallet formatet krever og regn med at reglene endrer seg underveis. Det viktigste er å huske at annonsering er kontekstavhengig, og ulike visningsplattformer krever ulike annonser. I Google Søk skal annonsen være svaret, i sosiale medier skal den skape et behov og i ChatGPT skal den fortsette en samtale som allerede er i gang.

Trenger du hjelp eller råd til å annonsere i ChatGPT? Ta kontakt med en av våre rådgivere, så tar vi en uforpliktende prat!

Nyttige kilder

← Forrige sak Hvor sikker er du på at tilgjengelighetserklæring din stemmer?
Neste sak → Når AI får ansvar for innholdsproduksjon, blir merkevaren enda viktigere