Da seilskuteskipper Helle Juul Hansen klappet til kai i Moss og gikk fra borde i hjembyen for siste gang en dag i 1877, var det ikke for å nyte et rolig pensjonistliv. Tvertimot. Han skulle starte en av verdens første regntøyfabrikker (eller olieklædefabrik som det het den gangen). Lite kunne den gudfryktige kapteinen vite at merkevaren han grunnla skulle bli en internasjonal suksesshistorie i så ulike kretser som seilere, hip-hop’ere og snørrete barnehageunger.

Helly Hansen

Sjøfolk er ikke helt som andre folk. Ikke på den tiden heller. Sjøfolkene har tradisjon for å tenke «utaskjærs tanker», der impulser beveger seg fritt over fjerne horisonter og ikke hindres av høye fjell.

Med seg hjem hadde sjøfolkene nye ord. Far eller sønn i huset kom hjem og kalte gulvet for «dørken» og tallerkener for «pletter». Og de kom med nye navn. Barn av bønder het ikke Frank, Johnny, Doris eller Mary. Sjøfolkene, derimot, hadde disse eksotiske navnene med fra Junaiten og satte dem på ungene sine.

Også på dette feltet var skipper Helle mann for sin sydvest. Han hadde seilt utaskjærs så det holdt. Og hva kaller vel en engelskmann eller amerikaner sin venn Helle over en hyggelig middag eller en ankerdram? Jo, «Helly», så klart.

Så goodbye Helle og hello Helly. Skipperen byttet e med y. En moderne mann trenger et moderne navn – jolly good, Helly!

Relevant lesing

Leave a Reply